Spør nordmenn hva de savner mest når de sier opp treningsmedlemskapet, og svaret er sjelden apparatene. Det er badstuen.

Den er også den delen folk oftest hopper over mens de fortsatt er medlem. Ikke fordi de ikke vil, men fordi den ligger bak en rekke små hindre som til sammen blir uoverkommelige: kjøreturen, garderoben, at den er full klokka sju, at den er stengt for vedlikehold, at du egentlig skulle vært hjemme for tjue minutter siden.

Problemet er ikke motivasjon

Det er lett å tolke det som latskap. Folk som kjøper hjemmegymutstyr kjenner mønsteret godt: du vet nøyaktig hva du burde gjøre, du vil gjerne gjøre det, og det blir likevel ikke gjort.

Men forklaringen er som regel enklere enn karakter. Alt som krever at du forlater huset, konkurrerer med alt annet som skjer i huset. Restitusjon taper den kampen nesten hver gang — ikke fordi den er mindre viktig, men fordi den er lettere å utsette.

Det er derfor hjemmegym-bølgen de siste årene ikke stoppet ved vekter. Kuldebad, massasjepistoler og søvnmålere har flyttet inn i norske kjellere av nøyaktig samme grunn: det som står i rommet ved siden av, blir faktisk brukt.

Hvorfor infrarød gjorde hjemmebadstu mulig

Tradisjonell badstu har alltid vært vanskelig å ha hjemme. Den krever et eget rom, egen kurs, ofte en elektriker, og den skal varme opp hele luftvolumet til rundt 80–90 grader før den er klar.

Infrarød varme fungerer annerledes. I stedet for å varme luften rundt deg, varmes kroppen direkte. Det betyr at temperaturen kan ligge lavere — typisk 45 til 60 grader — samtidig som du kjenner varmen tydelig. For mange er det også mer behagelig, fordi luften ikke blir tung å puste inn.

Praktisk konsekvens: apparatet trenger ikke å være et rom. Det kan være noe du bretter ut, setter i en vanlig stikkontakt, og bretter sammen igjen etterpå.

Regnestykket folk gjør

Et enkeltbesøk på spa i Norge ligger typisk rundt 2 000 kroner. Et treningsmedlemskap med badstu koster et sted mellom 400 og 700 kroner i måneden — enten du bruker badstuen eller ikke.

En sammenleggbar infrarød badstu til hjemmebruk ligger på i underkant av 7 000 kroner. Det er en høy engangssum, men den er også en engangssum. Etter tre økter har den betalt seg sammenlignet med spa, og etter det koster den bare noen få kroner i strøm per gang.

Det er sannsynligvis hovedgrunnen til at kategorien vokser: for mange er dette ikke en ny utgift, men en erstatning for en de allerede har.

Hva du bør se etter

Kategorien har vokst raskt, og kvaliteten varierer. Fire ting er verdt å sjekke før du kjøper:

• Oppvarmingstid. Det avgjør om du faktisk bruker den. Er den ikke varm på ti minutter, blir den stående.
• Sittehøyde. Enkelte modeller er tepper du ligger i. Andre lar deg sitte med armene ute, noe de fleste foretrekker over tid.
• Strømkrav. Skal den kunne stå hvor som helst, må den gå på vanlig stikkontakt uten egen kurs.
• Returrett. På et produkt i denne prisklassen bør du kunne prøve det hjemme og sende det tilbake om det ikke passer.

Erfaringer fra brukere

Tilbakemeldingene som går igjen handler sjelden om selve varmen. De handler om at terskelen ble lav nok til at det ble en vane.

Verdt å vite før du bestiller

En hjemmebadstu erstatter ikke alt et treningssenter gir deg, og den passer ikke for alle. Har du god tilgang til badstu i nærheten og faktisk bruker den jevnlig, er det lite som taler for å kjøpe en egen.

Men er du blant dem som har hatt tilgang i årevis uten å bruke den — og som mistenker at det handler om avstand og timing snarere enn interesse — er det verdt å vurdere om hindringen egentlig kan fjernes.